mandag 20. februar 2012

JAVA



Aaaahhhh, det er på tide å skrive litt om Oslos beste kaffe. Java Espressobar & Kaffeforretning ligger på St. Hanshaugen, bare et lite kaffekruskast fra Gutta På Haugen. St. Hanshaugen har alltid vært et trivelig sted å starte en sløv lørdag eller søndag. Heldigvis bor jeg ikke i nærheten, det hadde nok ført meg til konkurs..

Baristaene på Java må tåle å bli kalt kaffe-nerder. Du kan se det i de likbleike ansiktene når du kommer inn at disse gutta er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i kaffekunsten. Kunnskapen deler de gjerne, men sjappa virker å være stedet som enten elskes eller hates. Mest det første vil jeg anta, men man kan se det på nettkommentarer og blogger at noen misliker servicen. Noen husker sikkert Aftenpostens Joachim Lunds sin slakt, og mange heiv seg på rabalderet og kalte baristaene for snørrhovne bedrevitere. (eller kanskje kaffe-latte drikkende bedrevitere, hehe, ref denne fantastiske artikkelen)

Dette er et typisk norsk fenomen. Det virker nemlig som man må tåle en del kritikk i alle slags bransjer når man ikke kan blidgjøre det brede publikum her til lands. Dessverre for den trauste delen av befolkningen har det har seg faktisk sånn at hvis man skal jobbe med genuinitet, det perfekte, ja så må man være kompromissløs. For Java sin del vil det bety at man ikke kan servere en svart kopp med Ali bare fordi noen har lyst på det. Ikke en kopp vanlig kaffe heller, for den sakens skyld. Ingenting vanlig. Kun det perfekte. Og det er kaffen på Java.. Perfekt. 

Nå som vi nærmer oss våren kan det være lurt å ha i bakhodet at Java selvfølgelig også serverer byens beste iskaffe. Skulle du få lyst på en Frappé, så bare nikk på hodet når baristaen forteller deg at "dette er ikke en vanlig frappé". "I know", sier du, og er du smart så bestiller du to, så slipper du å stå i kø igjen når koppen er tom og abstinensene kommer krypende.   


mandag 14. november 2011

ICEBAR OSLO

IceBar er et helt unikt barkonsept i Oslo. Egentlig består den av to barer: én innredet med is og en annen mer "normal" coctailbar. Tilsammen utgjør barene en unik opplevelse på hver sin måte. Isbaren er innredet av iskunstnere og coctailbaren er bemannet med dyktige coctailbartendere. Isbaren bytter ut sin innredning en gang i året. Da er det isskulptører som lager interiør og kunst av is hentet fra Torne Elv i Jukkasjãrvi. Poenget med å hente isen herfra, er at når isen fryser på en elv som denne, blir isen krystallklar. Temaet for denne sesongen er "Attitude!" med et slags rocka underplott. 


Spesialantrekket gjør opplevelsen litt varmere
Inne i isbaren handler det meste om is. Til og med glassene du drikker fra er laget av is. Her holder temperaturen minus 5 grader for at isen skal holdes i perfekt konsistens. Drinkene er spesialdesignet for å smake godt, selv i dette miljøet. Monica Berg driver faktisk H Butlers Bartenderskole i samme bygning, og det er hun som har satt sitt preg på drinkmenyen både inne i isbaren og i coctailbaren på utsiden.

Et besøk på IceBar er en veldig spesiell affære. Man får også en utrolig god deal på hele opplevelsen: en billett som inkluderer et kvarter inne i isbaren + en coctail koster 160 kroner. MEN: Trikset er at man kan kjøpe en billett til 200 kroner som da inkluderer en drink i coctailbaren etter at man kommer ut fra isbaren også.

Niclaes er genuint interessert i kvalitet
"kvalitet foran kvantitet!"
Lyseffektene endres hele tiden

Man MÅ ikke inn i isbaren for å ta seg en drink her. Coctailbaren har egen inngang fra fortauet og er bemannet av ekstremt oppegående folk. Faktisk skal man lete ganske lenge etter folk med mer kompetanse på for eksempel akevittdrinker. Jeg elsker å la meg overraske av dyktige fagfolk når jeg er på byen, så akkurat denne kvelden ble det vanskelig å komme seg videre til neste vannhull. 

Ta turen innom IceBar neste gang du er på byen i Oslo. Jeg garanterer at du får en unik opplevelse! 
Har du vært på IceBar? Bruk kommentarfeltet!

lørdag 12. november 2011

Ut på tur: Toscana



I oktober fikk jeg muligheten til å dra på en ordentlig vin-tur til Toscana. Man MÅ ikke være vinkjenner og entusiast for å trives her, men det hjelper godt å være en livsnyter i det minste. Her handler det meste om mat og vin, nemlig. Med utgangspunkt i den lille fjelllandsbyen Montalcino har man et arsenal av gastronomiske opplevelser å boltre seg i. Her handler selvfølgelig det meste om vin, men dette er landsbygda, så her er det bare å lene seg tilbake og nyte de lokale variantene av skinker, ost, olivenolje, pasta - - ja, egentlig det meste du forbinder med Italiensk matkultur. 

San Polo (Allegrini familien) - Idylliske omgivelser
Nå er jeg denne gangen invitert til ulike produsenter av vin. Det er fullt mulig å besøke mange av gårdene som privatperson, men avtaler må gjøres på forkant. Det går også egne "vinbusser" som man kan bli med på en rundtur. De fleste produsentene har egne utsalgssteder der man kan få en god deal på vin, grappa og de ulike andre produktene som lages i området. Mange har også en café, restaurant eller en eller annen serverings-mulighet. 

San Polino



Det er interessant å se hvor forskjellig mye av produksjonen av vinen her foregår. Tradisjonelt sett er Montalcino regnet som det mest velrenommerte distriktet i Toscana. Her er det selvfølgelig strenge regler for hvordan vinen skal tilvirkes, men ulikhetene ligger i om produksjonslokalene er nye eller gamle, om gårdene er store eller små og hvilke typer viner man ønsker å fremstille. 

Fra kjelleren til Fattoria dei Barbi
Eksempelvis driver man på den ligge gården San Polino med biodynamisk jordbruk. Det betyr blant annet at man lar artsmangfoldet få utvikle seg mellom vinrankene og at man til enhver tid må finne kreative og naturlige mottiltak ved angrep av sopp, insekter og lignende. Det er selvfølgelig også strenge restriksjoner mht sprøytemidler, tilsetninger osv. Gården har produsert fantastiske Brunello-viner siden 2001, men de høster også oliven som de lager en liten skvett høykvalitets olivenolje av. Denne gården er veldig liten, og drives av et ektepar, men på knausen ved siden ligger gården San Polo som eies av Allegrini-familien. Her finner man et lagt større anlegg og topp moderne fasiliteter. Sjansene er store for at du har drukket en Allegrini-vin de siste årene, for å si det sånn! 

Greit utvalg i kjelleren til en restaurant
Hele Toscana er preget av det jordbruket som finnes her. Jeg har tidligere vært i Roma og vært skuffet over de gastronomiske opplevelsene man får oppleve der. Her på landet er det noe helt annet. Det er rett og slett umulig å ikke bli sjarmert i senk av de enkle caféene, restaurantene, eller "Enoteca" som da som oftest er en kombinasjon av restaurant og vinutsalg. Drikk vin først og kjøp den med hjem etterpå til en god pris. Greit konsept!! 


Små tips: Selv om jeg ikke akkurat er veldig kjent i området, kan jeg komme med følgende tips:
- Bil er nødvendig! Lei en på flyplassen for eksempel
- Gjør avtaler hvis du vil besøke vingårder. Kommer du i innhøstingen for eksempel, blir du kjeppjaget
- Ta fly til Pisa eller Firenze. Sjekk også Swiss Air som flyr via Zurich
- Ta med masse vin hjem. Magnumflasker gir best kvalitet, men litt vriene å få med kanskje
- På Gardermoen står det en "tollautomat" (rett ved tollslusa) som er veldig enkel å bruke. Tast inn hvor mange flasker du har med ekstra og dra kortet.  

Del dine erfaringer fra Toscana ved å benytte kommentarfeltet: 





lørdag 15. oktober 2011

Ut på tur: Stavanger



Jeg digger Stavanger. Jeg har venner, slekt og gode kolleger som bor i byen og derfor blir det heldigvis en tur til byen en gang i blant. Oljepengene i byen har satt sitt preg på restauranter, matbutikker og uteliv. Her er det mye penger i omløp som gjør at ulike konsepter vokser fram. 

Dessverre er det relativt mange av restaurantene som gjør det dårlig om dagen. Det meldes om underskudd for hele 50 % av stedene. Men byen er mer enn bare restauranter. Tilgangen til fantastiske råvarer er unik og lett tilgjengelig i byens sentrum. Selvfølgelig må man innom fisketorget. Så har man for eksempel den "verdensberømte" slakteren Idsøe, fantastiske oster på Ostehuset, grønnsakstorget ved domkirken og så videre. Gatene er trange, fylt med folk, restauranter, butikker og god mat. Hver sommer kan du besøke Gladmatfestivalen som er selve manifestasjonen for regionens råvarekunnskap. 

Denne gangen er jeg på et kort besøk i byen og får tid til å besøke begge de stedene jeg regner blant topp 5. Den første kvelden blir tilbragt på matbaren på Renaa. Stedet har en gourmetrestaurant i kjelleren og en røffere matbar i etasjen over. Begge etasjer disker opp med fantastiske opplevelser, hver på sin måte. Sven Erik Renaa har en karriere bak grytene som omfatter alt fra OL-gull i 2008, beste fiskerett i Bocuse d'Or 2007, ja, altså en hel haug med ulike mesterskapstitler, erfaring fra topprestauranter and so on... 

Andre kveld ble tilbragt på stedet som aldri feiler; Tango. Klokke-ren restaurant med uhøytidelig og profesjonell service. Også her har man kombinert bar og restaurant, ja også en uterestaurant oppe på taket som jeg dessverre ikke har besøkt ennå. Greia på Tango er å kjøpe dagens meny. Slik får kokkene jobbet med de ferskeste råvarene og du får alltid en unik opplevelse. Tango ligger på kaien og deler bygning med et av mine ølhull fra studietiden, Cementen. 

Har du noen gode erfaringer fra Stavanger, så bruk kommentarfeltet! 

mandag 29. august 2011

Olympen


Ok, er du turist i Oslo er det 4 severdigheter du må passe på å få med deg: Frognerparken, Holmenkollen, Operahuset og Olympen. Hvert av stedene er ikoner for sitt kulturområde: Kunst, Idrett, Musikk og Mat. 

Olympen, eller "Lompa" som mange kaller stedet, er Oslos eldste ølhall og har vært i drift i langt over 100 år. Stedet ble i 2006 stengt for en seriøs oppussing og fornyelse. I dag blir stedet besøkt av alle mulige mennesker som bare vil ta seg en øl eller hygge seg med den fantastiske norske maten som er på menyen. Driverne av stedet står bak en del andre særdeles vellykkede restauranter i byen, sånn som eksempelvis Arakataka og Ylajali. 

Konseptet er ekte norsk mat laget på en moderne men usnobbete måte. Prisene er knallgode, her får du for eksempel en 3-retter for 298,-. I tillegg har stedet en lang liste med ulike øltyper. Er du interessert i norske øltyper, er dette stedet å gå innom. Og slapp av, du blir ikke flådd. Faktisk vet jeg ikke om mange steder i Oslo som har mer komfortable priser på de eksotiske norske ølmerkene. (gjør du, så kommenter nederst!)

Det som er mest spektakulært på menyen, må være helstekt pattegris. Jeg har aldri prøvd det, men å sette det på menyen er jo dødstøft. Den må bestilles en uke før man kommer. For øvrig så endres mange av rettene i løpet av året, alt etter hva slags mat som er i sesong.

Innredingen er mørk og dunkel, men gjennomført elegant. De digre maleriene, enorme lysekronene og de lange eikebenkene er viktige elementer som gjør stedet unikt. Det jeg liker aller best med stedet er imidlertid den oppmerksomme og lite påtrengende betjeningen. 

Rett over Olympen ligger Pigalle, en nattklubb som visstnok holder mye av den samme stilen som da den åpnet på 60-tallet. Dj i helgene og aldri cover! i 3 etasje ligger et selskapslokal som til tider også brukes hvis det er fullt på Olympen. Her havnet jeg for eksempel i før-julen i fjor. Olympen er nemlig rett sted hvis du for eksempel planlegger julebord med vennegjengen. Har aldri smakt bedre pinnekjøtt i Oslo!

Vært på Olympen? Bruk kommentarfeltet!  

søndag 14. august 2011

Røtter!


Å finne matvarer uten tilsetningstoffer kan være en utfordring. I en gjennomsnittlig matbutikk vil de aller fleste av matvarene inneholde ulike stoffer som har til oppgave å fungere som smaksforsterkere, være fargeforsterkende, forlenge holdbarheten, eller rett og slett øke vekt og volum. Mange matvarer har blitt prosessert i stykker for at logistikken skal være enklere, uten hensyn til at viktige næringsstoffer forsvinner i prosessen. 

Jeg er ingen helse-freak. Jeg er heller ikke en Øko-fanatiker, men jeg liker å vite hva jeg

mandag 8. august 2011

Oppdrag: Skogsopp


Madammen og jeg har vært ute å plukket en del sopp i sommer, men denne helgen løsnet det skikkelig! Ingenting er bedre enn å komme over store flak med 50 - 60 kantareller av perfekt kvalitet. Sanking av sopp er en av de enkleste måtene å finne ekte og god mat ute i naturen på. Med på kjøpet kan man ofte plukke med seg blåbær, tyttebær, markjordbær og hva man enn finner og kan om andre nyttevekster. 

I løpet av de siste årene har repertoaret blitt litt flere typer enn bare kantarell, men jeg må innrømme at jeg syns den er den beste soppen i skogen. Har du ikke mye peiling på sopp, så kan det lønne seg å sjekke ut internettsider og bøker før du setter i gang med de mer usikre variantene, for soppforgiftning er faktisk livsfarlig og hver år blir folk alvorlig syke på grunn av feilplukking. Likevel burde følgende varianter være innenfor rekkevidde dersom du er noenlunde forsiktig: 

fredag 5. august 2011

Paulsens Hotell og Café

Café i 1. etasje og hotell i 2. etasje
Det har vært gode opplevelser på løpende bånd i sommer, men jeg tenkte at den aller beste skulle få noen ord i bloggen min. Av og til kommer man over et aldri så lite scoop, nemlig. Denne gangen skulle det vise seg å være et lite hotell i Lyngdal, en liten by som ligger i Vest-Agder litt vest for Lindesnes. 

Resepsjonen
"Paulsens Hotell & Café" heter stedet, og ligger et steinkast fra Lyngdal sentrum. Innehaverne har nettopp tatt opp igjen bygningens tidligere aktiviteter; det var nemlig hotelldrift her i forrige århundre (1926 - 1971). Målet ser ut til å være at stedet skal være et slags levende museum der både tradisjoner, interiør og bevertning skal være så autensitsk som mulig. Beliggenheten kommer helt sikker til å by på store muligheter, blant annet renner Lygna (lakseelv) rett gjennom hagen. Driverne står bak en del andre konsepter i samme landsdel, blant annet Simonhuset på Feda. 

Her finner man nok roen
Hotellet har i alt 10 dobbeltrom. De fleste uten bad, men hva gjør vel det når potta står klar under senga! Selv uten bad, er rommene oppdatert på de viktigste kriteriene for hotellgjester flest: god seng, stille rom, trådløst internett og god frokost. Med "museums fasilitetene" i tillegg blir dette spennende og unikt. 

Cafékonseptet beskrives best med eiernes egne ord: "café med hjemmelaved traditione mad samt skjænkning af hjemelaved saft, kaffe, te og andet unevnlige drikke. . . men med fornuftige stængetide da vi trods alt haver folk boendes i anden etage".